×

Si «ja takk» til reklame…

Det sier moren til en 13-åring gutt i Syd-Sverige i et leserinnlegg i lokalavisen. Det er sikkert ingen sensasjon at vi holder med henne. For hun ser reklamen fra andre vinkler enn bare den rent forretningsmessige. Hun fortsetter:
«Min sønn er 13 år og får i disse dager sin første lønnsutbetaling. Han er både fornøyd og stolt over å ha en jobb og har brukt flere timer hver søndag på å sykle rundt å dele ut reklame. Jeg har selv vært med ham noen ganger for å hjelpe ham å finne fram, og i løpet av denne tiden har jeg begynt å lure på hvorfor så mange har en lapp på postkassen hvor det står «Nei takk til reklame». Er det fordi folk ikke gidder å kaste det de ikke vil lese i returpapirkassene?

Nå er det jo faktisk slik at denne reklamen skaper jobber og at alle isteden burde utstyre postkassene med en lapp som sier: «Ja takk til reklame»: Noen må plante og felle og transportere trær ut fra skogen så det blir noe å produsere papir av. Det gir jobb til en gjeng skogsarbeidere. Noen må transportere de felte trærne til en papirfabrikk, for eksempel i Skogn, slik at det blir produsert papir reklamen kan trykkes på. Det gir flere jobber i transportbransjen.

På en papirfabrikk, som for eksempel den i Skogn er det behov for både levering av strøm, produksjonsarbeidere, renholdere, sikkerhetspersonell, vedlikeholdsarbeidere, salgsfolk og bedriftsledelse. De må til og med ha folk til kantinedriften. Flere jobber!
De som har noe å selge kan ha leid inn folk fra et reklamebyrå for å utforme trykksakene. Deretter må den trykkes – det gir jobber til folk i den grafiske bransjen. Så må den distribueres – det gir jobb til sønnen min! Og når reklamen er lest må den kastes, samles inn og papiret resirkuleres. Enda flere mennesker i jobb!

Denne lange kjeden av arbeidende mennesker resulterer til slutt i noen bunter reklametrykksaker som sønnen min kan distribuere. Han tar sykkelen sin, kjøpt i sykkelbutikken i sentrum, og kjører runden sin. Når lønnen hans kommer kjøper han seg kanskje noen klær eller noe annet han har ønsket seg? Eller kanskje går han på kino og spiser pizza sammen med kompisene sine etterpå? Rent bortsett fra at han tjener noen kroner lærer han seg forhåpentligvis til og med å bli et ansvarsfullt, arbeidsomt menneske. Derfor mener jeg alle bør tenke seg om litt før de klistrer et merke med «Nei takk til reklame» på postkassen sin. Vi må gjøre noe som gir ungdom muligheten til å få sin første jobb. Alle jobber teller med, og alle jobber starter med den første jobben. Den MÅ vi voksne tilrettelegge for!»

Vi tror nok de færreste tenker på effekten av å nekte å ta imot papirbasert reklame. De tenker bare praktisk. Det er en av årsakene til at vi må jobbe for å vise alle de positive effektene direktereklame har. For mange er det å dele ut reklame den perfekte «første jobben» de har. Da blir det ofte enklere å få «den neste jobben» også. Og den neste…..

Derfor håper vi du holder med oss og forstår konsekvensene av «Ja takk til reklame».

1 kommentarer

BLI MED I SAMTALEN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.