×

Bæreposer i papir eller plast – hva skal du velge?

Verden oversvømmes av plast. Alle er enige om at nå er det på høy tid å foreta seg noe. Med en eneste gang.  Det skapte store overskrifter da en død hval drev i land på Sotra. Den døde fordi den sultet i hjel på grunn av en stor ball plast i magen som gjorde at maten den spiste ikke kom videre i fordøyelsen. Det ble stor debatt. Miljøvernerne kom også på banen. 

Saken om plastforsøpling er verken ny eller ferdigdiskutert. Den har vært helt oppe på regjeringsnivå flere ganger. I EU diskuterer de mye av det samme. Plast er blitt en så stor del av dagliglivet til mennesker i 2018 at det har skapt et enormt søppelberg. Mye av plastsøppelet driver rundt i havet og påvirker alt liv der. Om vi ikke stopper forsøplingen umiddelbart vil det ifølge Naturvernforbundet  være mer plast enn fisk i havet i 2050. 

Ett virkemiddel som diskuteres er å redusere bruken av eller forby bæreposer i plast. Vi bruker om lag en milliard plastposer i året iflg. et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad i april i år. Det blir rundt to hundre på hver av oss per år. En omlegging fra plast- til papirbæreposer vil være en stor utfordring for varehandelen. Både økonomisk, logistikk- og driftsmessig. Dessuten spør mange: Hva er hensikten? 

Hensikten er å redusere forbruket av plast. Uansett hva vi velger kan vi ikke unngå å gjøre noe med plastmengden som MÅ ned. «Sånn kan vi ikke ha det», sier miljøvernminister Ola Elvestuen etter å ha vært på besøk ved fuglefjellet på Runde i Møre og Romsdal. Han vil også fase ut sugerør, kaffelokk og engangsbestikk i plast fra serveringsbransjen. Mange snakker om forbud mot enkelte plastprodukter som bl.a. kosmetikkplast. Regjeringen har flere ganger forsøkt å innføre avgift på plastposer. Første gang under regjeringen Korvald i 1974.  Hittil uten å lykkes. Et forslag om å forby slike poser ble sist behandlet i Energi- og Miljøkomiteen på senvinteren 2018 hvor det ble nedstemt. Målet er nå å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. I Frankrike, Costa Rica og Kenya er forbud allerede innført. New York har innført avgift på plastposer og avgiftsordningen har vært kjempesuksess i Storbritannia der forbruket sank med 6 milliarder poser per år etter at avgiften ble innført.  
 
Bæreposer i plast er ikke en del av problemet i Norge. Tradisjonelt bruker nordmenn plastposene de får i butikken til å pakke inn og kaste husholdningssøppel. Det havner der det skal, på gjenbruksstasjoner hvor plasten blir tatt ut, rengjort og resirkulert. Den samme posen kan bli resirkulert flere ganger. Så slik sett bør ikke det være noe problem for varehandelen. Hvorfor er det blitt det? 

Det er ingen som diskuterer hva som er mest miljøvennlig. Framtiden i våre hender har fått fram tall som klart viser at plastposer er mer miljøvennlig enn papir. Dessuten er gjenbruket av plastposer mye høyere enn for papir. Likevel er det noe som skurrer. 

Plutselig er papirposer populært blant forbrukerne igjen. Rema1000 har meldt seg på i «plastkampen» og skal kutte 304 tonn plast per år. Det gjelder både bæreposer og plastemballasje. Kiwi har lignende planer. Også Coop Obs! lanserer nye, miljøvennlige handleposer.  Kiwi blir hyllet av Naturvernforbundet for sitt initiativ til å innføre papirposer i alle sine butikker i Norge. De er også kåret til Norges mest bærekraftige dagligvarekjede.   
Hurtigruten har også meldt seg på i kampen mot plast og planlegger å kvitte seg med all engangsplast innen sommeren 2018. De planlegger samtidig en kjempedugnad langs norskekysten for å rydde vekk plast. 

Da er «plastkampen» blitt en sak både varehandelen og mange andre engasjerer seg i for å kunne framstå som ansvarlige i miljøkampen. Signaleffekten er enorm.  
 
Hva tror du? Vil det hjelpe å gå tilbake til papirposer igjen, eller er det bare symbolikk i tiltakene som lanseres? Vil du bytte? 

Kjør debatt! 

 

1 kommentarer

BLI MED I SAMTALEN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.